MASTER BATHROOM

Endeliiig, etter cirka ett år, er badet mitt ferdig! Altså, det har ikke tatt ett år å pusse det opp, det gikk kjapt, men det var et kjempetiltak å i det hele tatt begynne på det etter vi pusset opp resten av leiligheten først. Det er noe med det, det å bo oppi oppussing. Litt slitsomt. . Jeg kunne jo heller ikke bruke badet på noen uker, men hey, det gikk fint å pusse tenna på kjøkkenet en liten stund. NÅ er det ferdig og det var så fryktelig verdt det! Jeg planla godt før jeg begynte, noe som var enklere nå som jeg visste hvem jeg kunne bruke til hvilket arbeid, og hvor ting og tang kunne kjøpes, og uten noen uventede overraskelser som lekkasje e.l., gikk oppussingen smertefritt. Hurra! Vet jo aldri hva som kan dukke opp på litt eldre baderom.

FØR:

Toalettet, som er et eget lite rom i badet.

Slik har det stått i ett år.. Irritasjonsmoment! Bare den lille flisekanten var plagsom nok.

Gammel baderomsinnredning. Som ikke sto til resten av leiligheten.

Borte!

Betongsliping skaper STØV!

Arbeid pågår..

Lakkering av gulv.

Dette er betongmannen min, Jim. Han har slipt og lakkert betong i de fineste villaer i Beverly Hills. Kult!

Glad for at alt er borte, det var ikke spesielt trivelig under og bak disse gamle skapene. Leiligheten er snart 20 år, det var på tide med litt utskifting. Nå ser den splitter ny ut. 

Doen står i badekaret, på doen står vasker og blandebatterier.

Her er badekaret/dusjen revet ut. Den var bare et stort stykke plastikk som måtte skjæres i flere deler for å fås ut.

Nyyy dusj med laaav kant! Veldig fin og i tillegg enkel å bruke hvis man sitter i en rullestol.

ETTER:

Lekkert! For å ha en gjennomgående stil i hele leiligheten, måtte det noe treverk til på badet også. Her har jeg brukt en benkeplate, egentlig ment for kjøkken, fra IKEA. Allerede ferdig behandlet. Handyman, Danny, tilpasset den og monterte vasker og blandebatterier. Her kommer jeg meg under vaskene og får faktisk til å skru på vannet selv! De gamle var helt håpløse. Ser jo rørene under der, men synes det passer fint til den industrielle stilen. Foten på venstre side av "vaskebenken" var en luring vi fant på kontoravdelingen på IKEA. Den er justerbar! Dette ble en enkel og billig løsning. Og så praktisk!

Her har jeg flytten inn. Får tak i alt jeg trenger på egen hånd. Sånt liker jeg. Benkeplaten stikker akkurat på millimeteren like langt ut som de gamle servantskapene, men i og med at dette er åpent under, føles badet dobbelt så stort! Jeg tuller ikke! Perfekt løsning om man har et litt lite bad og ikke trenger all verden til skapplass.

Dusjforhenget fra IKEA har også kommet opp.

Sminkespeil og hylle fra IKEA. Hylla står selvfølgelig i stil med benkeplata.

På "dossen". Den mangler fortsatt et bilde på motsatt side som man kan sitte å se på når man.. Du vet.

Elsker planløsningen i leiligheten! Fra soverommet går man gjennom et lite walk-in-closet til badet. Herlig.

Elsker også garderobeskapet mitt fra IKEA. Så åpent og fint. Og det rommer masse klær. Topp!

Jeg rett og slett ELSKER mitt nye bad. I mine øyne er det perfekt, kunne ikke blitt bedre. Men saken er den at nå kan jeg ikke reise hjem.. Må være her og bruke det!

IKEA<3

FLYING PIG

Alle elsker Flying Pig, gourmetrestauranten i Oceanside, og trenerne vil mer enn gjerne være med dit.

Yuri, Rodney og meg med munnen full av gris..

Noen er mer opptatt av å spise enn å bli tatt bilder av. Ikke rart, maten er delicious. Christie, en ny PW-klient fra Australia, og trener Loren.

Mica og Nelly! Mine herlige trenere.

Me and my mama. Britney må jo få være på bloggen innimellom.

TOMMELEN OPP FOR FLYVENDE GRISER.

FUNDRAISER - MARK HALL

Her på bloggen har tiden stått stille ser det ut for, men i real life har tiden gått litt for fort! Vi har en del å tenke på, rekke over, og forberede før vi forlater Amerika-landet. Nå prøver vi å bruke den siste tiden på å være sammen med mennesker vi kommer til å savne, klargjøre leiligheten til utleie (vet ikke om jeg tør, alt er så nytt!!), og selge en bil. Vi har tre uker på oss, så det må gå bra. Badet er så og si ferdig, mangler bare å få på plass noen detaljer før jeg knipser bilder og legger ut. Det ble akkurat som jeg hadde forestilt meg, om ikke bedre. Rett og slett perfekt! Jeg liker at ting er tilrettelagt, enkelt og praktisk og alt det der, men jeg ønsker ikke at det skal se ut som en.. Institusjon. Om du skjønner. Minst mulig spesialtilpassede ting, mest mulig vanlige ting. Skriver om det snart!

Well anyway, forrige helg (ja, forrige) var vi på Mark Halls, en PW-klient, fundraiser. Mark er gode venner med The Kerbers som bor i det fine huset med basseng og drømmehage, hvor vi har vært flere ganger før, så fundraiseren skulle holdes der. Jippi, elsker å være der! Dagen for fundraiseren var på en mexikansk hellidag, Cinco De Mayo, og da var mexikansk tema en selvfølge. Taco-mannen laget taco og margarita-mannen laget margaritas. Og hovedtemaet for kvelden var poker! Det var en kjempemorsom kveld, og jeg tror Mark fikk samlet inn en god del penger til å fortsette treningen på PW. Fundraisere må til når PW er noe som ikke er dekt av forsikringsselskap. I USA heller. Selv om det gjør livet mye bedre både fysisk og psykisk, og gjør at mennesker etter en ryggmargsskade får tilbake noe av livsgnisten. Selv om det er bevist at trening er viktig for alle, og man som ryggmargsskadd ikke har muligheten til å bare dra på et vanlig treningssenter. Selv om ikke en lege i verden kan motbevise at trening for ryggmargsskadde ikke gjør kroppen bedre. Det er rehabilitering som skulle vært dekt og likt for alle, i alle verdens land. Jeg er sikker på at mange kunne tenkt seg dette, men har ikke ressurser/penger til å gjøre det. Dette kunne jeg skrevet en hel bok om!

Margarita-mannen!

Meg og Rodney, min mannlige favorittrener. Og den eneste, ha-ha. Vi har det så morsomt sammen.

Boksekamp!

Mayweather vs. Cotto. Har aldri sett på boksing før, stygg sport, men faktisk veldig spennende.

Meg og min fantastiske Mica.

Ser ikke så folksomt ut, men det var det faktisk.

Meg og pappa Mark. Fortsatt like kul!

Her lærer de å spille crabs (aner ikke hva det er).

Trener Nelly spiller crabs.

Jeg spilte poker, Texas Hold'em, for første gang! Har spilt en del på internett, men det var nervepirrende å spille live. Glad jeg spilte med lekepenger, selv om jeg vant en del (med litt hjelp fra Rodney og kjæresten, Melissa). Kjempegøy!

Noen PW-klienter. Fundraiser-Mark ved min side.

Mark sammen med to lekre damer og trenere, Bri og Jillienne.

De meldte supermåne, men dette ser ut som en vanlig måne for meg.

FANTASTISK KVELD, HÅPER DET HJELPER MARK PÅ PW.

BELIEVE THE DIAGNOSIS, NOT THE PROGNOSIS

Det er overskyet, vi har bodd under sol og blå himmel i ett år og er nå blitt allergiske mot både skyer og regn, så vi sitter inne. Hvordan i alle dager skal det bli å komme hjem til Norge? Ha-ha. Anyways, Oprah's lifeclass tour, et program der Oprah Winfrey reiser rundt om i verden og holder foredrag om 'hvordan leve bedre med deg selv', sto tilfeldigvis på på TV'en (bra program forresten). En av gjestene var en kvinne, en mor, som fikk den verste telefonen en mor kan få - hennes tre døtre hadde vært med i en stygg bilulykke. Alle tre hadde alvorlige skader, alle tre overlevde, men en av dem lå på sykehuset med en brukket nakke. Legene sa hun hun aldri mer ville bevege noen ting under skadestedet. I dag, 12 år etter ulykken, var hun på Oprah's show. Hun gikk med krykker og ventet i tillegg barn. Deepak, en av verdens ledere innen selvutvikling, var på showet og sa: believe the diagnosis, not the prognosis. Det han mente var at det som var skjedd, var skjedd. Ulykken og skaden var et faktum, men prognosen, utfallet av skaden, var uviss. Det var hun et bevis på. Den setningen traff i alle fall spikeren på hodet for mange ryggmargsskadde. Alle har et forbedringspotensiale (ryggmargsskadd eller ikke), men ting blir sjelden bedre av seg selv. Tenk hele tiden at du kan bli bedre uansett hva det gjelder og hvilke mål du har i livet, og gjør noe med det. 

Ny rekord!

Mitt faste gå-team, which I love! Mike, Nelly og Mama, som alle på PW kaller henne.

Her står jeg å rister på en Power Plate! Power Plate ble i utgangspunktet brukt av vektløse astronauter for å opprettholde muskelmasse, bentetthet og blodsirkulasjon under lengre opphold i verdensrommet. Nå blir de mye brukt i trening, og for ryggmargsskadde er den jo ypperlig. Skulle hatt en slik en.. En slik en også!

Her ligger jeg (med treningssveis) og løser opp stive lårmuskler på Power Plate. (De ler alltid av meg fordi jeg hele tiden matcher farger - oransje skjorte, oransje på sko).

Holdning, holdning, holdning, det er så viktig!

Blir aldri lei av å bokse.

Her står jeg i et av Micas "tortureringsapparat".

Work those guns (biceps)!

Ellers lever jeg med et bad som ser slik ut:

Det eneste som er ferdig er gulvet. Nå er det offisielt null, ikke èn, nada, absolutt ingen dørstokker i denne leilighet. Ikke så mye som en millimeter kant å streve seg over. Betonggulvet går i ett gjennom hele leiligheten! I mine øyne - luksus.

Doen har ingen do, bare to vasker og blandebatterier som forhåpentligvis kommer på plass i løpet av uka.

For å lage en enkel og litt billig løsning på en "vaskebenk" som man kan komme under med rullestolen, måtte jeg være litt kreativ. Håper bare det blir så bra som jeg har tenkt at det skal bli. Det får dere se snart. Oppussing er så morsomt! Selv om man må leve litt primitivt.. Oh well, I'm a survivor.


Og forresten, har alltid følt det har vært noe som har manglet på stua, og nå har jeg funnet ut hva.. Noe grønt selvfølgelig! Måtte jo velge noe i plastikk fra IKEA, men grønt er grønt. Koseligere ble det i alle fall. Skjønner ikke hvorfor jeg ikke har tenkt på det før.. Nå er stua komplett (kanskje).